Nemi

Hun låser seg inne i seg selv uten at du merker at hun er borte --

og hun spiller den samme sangen av Tori Amos så mange ganger etter hverandre at hun til slutt ikke hører den lenger, som når man bruker den samme parfymen over så lang tid at man faktisk på en måte blir immun mot den og ikke lan lukte den mer.

Og hun tenker at kanskje er det sånn med alle ting --
at alt man holder nær seg uunngåelig må miste smak og lukt, til og med bli usynlig, før eller siden. Og hun prøver, men kan nesten ikke huske da hun selv var ny og full av farge...

Hun ville bedt deg minne henne på det, hadde hun bare kunne finne deg.

Hun tenker at hun må reise, langt vekk, til dit hun er. Og hun skal til å gå da du plutselig sier noe helt forventet.

Og stemmen er den samme som fortalte henne historier i fjor, da hun lå på sykehus og ikke fikk sove. Genseren du har på deg er det hun som har kjøpt, for å irritere moren din. Og hun legger merke til smilerynkene dine -- og husker at du ikke hadde noen da dere først møttes for fire år siden, og hun skjønner at hun egentlig aldri har sett noen --

før akkurat nå.

- Lise Myhre